ALICE IN CHAINS "MTV UNPLUGGED"

For de som ikke kjenner så godt til “MTV UNPLUGGED” så er det et konsept som har holdt det gående siden 1989, og det var stort på begynnelsen av 90-tallet (den gangen MTV faktisk handlet om musikk og ikke slitsomme realityshow). Konseptet gitt ut på å sette kjente artister i en situasjon hvor de ikke kunne bruke elektrisk gitar, el-bass eller synth. På den måten måtte de skrive om sine sanger til å passe en intimscene med stearinlys og kassegitar. Resultatet ble en lang rekke legendariske konserter med band og låter man var vant til å se og høre på store scener med masse vreng! Noen av de mer kjente som har stilt opp på dette er Eric Clapton, Paul McCartney, våre egene tungrockere: TNT, Bruce Bringsteen og en hel del andre. Kiss ble faktisk gjenforent for å stille opp på MTV UNPLUGGED og har holdt sammen siden. Den mest kjente konserten i dette konseptet er kansje Nirvana sin. Det var nemelig en av Curt Cobain sine siste TV opptredner før han døde. Konseptet lever den dag i dag (selvom ikke MTV Nordic velger å sende det), og de som skal i ilden i år er blandt annet Mary J. Blige, John Mayer og The Police.

10. April 1996 entret Layne Staley, Jerry Cantrell, Mike Inez, Sean Kinney og for anledningen, gjestegitarist Scott Olsen, The Majestic Theater i Brooklyn New York. Det var Alice In Chains sin første spillejobb på 3 år og en av de siste med orginalmedlemene. Konserten er en fantastisk Blanding av melankoli og sarte nydelige gitar riff. Stemningen fra konserten har blitt fanget opp av mikrofonene, forflyttet seg over på cd, velter ut av mine høytalere og fyller rommet med en sart stemning og demper lyset. Denne skiva er perfekt til sommere som denne vi nå har hatt, for denne musikken elsker regn og sene nachspiel. Metal/Grungerock Låtene til Alice in Chains gjør seg så absolutt spilt på kassegitar, og man kan virkelig høre at dette er dyktige musikere som ikke nødvendigvis trenger å gjemme seg bak stor fuzzlyd. Vokalist Layne Staley sin ekstremt slitene stemme blir utrolig ærlig og vakker i denne sammenhengen, og man hører virkelig at dette er låter som kommer fra deres hjerter. Konserten omfatter bandets største hitter samt en ikke tidligere innspilt låt; ”Killer is me”. Dette er et album som er så godt sydd sammen at det er vanskelig å trekke ut enkelt låter siden alle burde høres i sammenheng, men skal jeg alikevel gjøre det så vil jeg trekke frem perler som: ”Down in a hole”, ”Rooster” og ”Got me Wrong”. Dette er en nydelig uhøytidlig seanse som virkelig sammenfatter de gode gamle grunge dager på tidlig 90 tallet. Hvis denne skiva ikke allerede står i din hylle, så grav frem flanellskjorta fra skapet og kom deg på platesjappa. Man trenger ikke å være Alice in Chains blodfan for å smelte av denne skiva. Jeg skal ærlig inrømme at alle andre Alice In Chains skivene mine har jeg kjøpt på grunn av denne, og jeg synes fortsatt at dette er den desidert beste!!

Poeng: 10 av 10

ARVIKAFESTIVALEN 2007

Min høyre arm prydes nå av et svart og hvit armbånd med teksten ”Arvikafestivalen 07”.
Siden jeg nettopp har byttet jobb og ferie ble manglvare denne sommeren så, var denne festivalen min eneste mulighet til å få litt gjørme under støvlene og festivalstemning i blodet. Arvikafestivalen har faktisk blitt en relativt voksen festival når det gjelder størrelse. Festivalen har eksistert siden 1992 og hadde i år publikumsrekord med ca 17.000 besøkende. Jeg har faktisk besøkt festivalen to ganger tidligere (2001 og 2002), så i år var jeg tilbake på gamle trakter. Festivalen begynte egentlig som en synth/elektronisk festival, men har opp igjennom årene blitt mer en festival for oss som liker gitar og trommer også. Festivalen har huset band som TOOL, Hellacopters, Backyard Babies, Gluesifer og Astral Projection, for å nevne noen av de bandene jeg har lagt merke til (for fulstendig historikk se www.arvikafestivalen.se)

Festivalen i år kunne ikke skilte med like mange storheter som tidligere, men hadde fortsatt et meget interesant program. Problemet var bare at nesten alle de jeg virkelig ønsket å se var plasert tidlig på torsdag, og jeg jobbet slvfølgelig torsdag og kom ikke til festivalen før midnatt. At band som Block party, Timbuktu og Mando Diao spiller før kl 22.00 første dagen trekker en hel del ned på poengskalaen.

Årets høydepunkter fra hovedscenen må sies å være In Flames og The Magic Numbers. Førstnevnte leverte et fantastisk rockeshow til hoppende fans, og The Magic Numbers sine magiske countrytoner trollbandt pulikum en sen lørdags kveld. Festivalens absolutte høydepunkt var for min del Lillasyster (gamle LOK) som etter stort press fra publikum gav etter og spilte klassiske LOK-hitter som ”Lok står när dom andra faller”. Sangen fra publikum var så høy at det var umulig å høre musikk under refrenget!!


Alt i alt var dette en meget god festivalopplevelse. Lyden på alle scenene var upåklagelig. Området er serdeles godt egnet, campen er bra (men velg det nyeste av de to campingområdene hvis man ikke er virkelig ”hardcore”) og menneskene er hyggelige. Deltagerene på Arvika kan det med å skape festivalstemning. At biletten kun koster 800 svenske kroner, og at kjøreturen fra Oslo tar 3 timer, er også gode grunner til å besøke denne festivalen.

Årets festival får: 6 av 10 mulige Poeng

Hadde lineupen vært bedre, så hadde det blitt en klar tier!!

SKIVESNAKK

Jeg er ingen dreven skribent...jeg er heller ikke hva man kan omtale som en musikkguru, men jeg er utrolig glad i musikk, og bruker stort sett all min tid på det i en eller annen form. Noe jeg er veldig glad i er å snakke om musikk (alt fra mikrofoner til låter, band og gitarer)og jeg tenkte en gang at hadde jeg fått lov til å være musikkanmelder så hadde jeg hatt det mye morro. Nå er jeg godt fornøyd med nåværende jobb, og to år på mediahøyskole frister ikke for øyeblikket, så da gjør jeg heller som mange andre her i verden og klistrer mine meninger ut på det store internett. Hvor objektive disse plateanmeldelsene blir kan vel diskuteres, men jeg skal prøve å snakke noe om skiver som jeg ikke vil ha i min samling også. Har noen forslag til skiver de vil jeg skal anmelde, så kom igjen. Følg med fremover, for her kommer det til å komme mange anmeldser som forhåpentligvis gir grunnlag for en del gode musikkdiskusjoner.

P.S: jeg er ingen verdensmester på rettskrivning heller....så et par skrivefeil kan forekomme..


Richard